Tuva Fellman er 36 år, mamma til en jente på snart 3 år, kone, journalist og programleder på TV, podcast og radio. Hun har en bachelor i kriminologi og videreutdanning i sexologi fra henholdsvis Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder.
Her forteller hun om overgangen og hvordan hun sjonglerer familieliv og arbeidsliv!
- Hvordan var overgangen til å bli foreldre for deg?
Overgangen var stor for meg. Jeg opplevde at jeg gikk fra å være en person med mye selvtillit, som var sikker på meg selv, til en som syntes alt var skummelt. Jeg var mye redd i starten for å gjøre noe feil ovenfor datteren min. Bekymret for ting jeg aldri hadde vært bekymret for før. Men også enormt stort å få barn. Alt oppslukende og helt utrolig givende.
- Hvordan balanserer du arbeidsliv og familieliv?
For meg har det vært viktig å ha samme innstilling til jobb som før. Jeg liker veldig godt å jobbe og får mye ut av det. Jeg fungerer rett og slett litt dårligere i hverdagen om jeg ikke har mye å gjøre. Så for meg har det vært viktig å finne en balanse som funker for oss. Både mannen min og jeg jobber både kveld og helg, men når vi er hjemme er det det som er i fokus. Balansen handler kanskje om å fokusere på det du gjør, når du gjør det. Så hvis jeg er hjemme med datteren min, så er jeg der 100%. Hvis jeg har valgt å jobbe på en tid hvor hun er hjemme, så vil jeg være helt tilstede på jobb, så det faktisk er verdt å være borte fra henne.
- Hvilke tips eller råd vil du gi andre foreldre som er i samme fase av småbarnslivet?
Jeg holder fast i to gode råd jeg fikk.
Det første er at uansett hva du hadde sett for deg, så blir det nok ikke helt sånn. Alt fra fødsel til ferie med småbarn. Det blir ikke det du hadde sett for deg. Med det i bakhodet føler jeg at det er lettere å takle det når ting blir snudd på hodet, som jeg føler det blir hele tiden!
Det andre rådet som har vært viktig for meg er at alt går i perioder. Når jeg følte at jeg sov 5 min i døgnet, så sa vi hver eneste morgen at det er bare en periode. Det går over, det kommer noe nytt, det kommer til å endre seg.
- Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?
Hele familien står opp samtidig! Vi elsker det. Drikker kaffe og spiser frokost. Ettermiddagen er ofte mye stress, så hos oss er liksom gulltiden på morgenen. Men på en drømmedag er jo ingenting stress, så etter frokost drar vi kanskje til Ulsrudvannet i Oslo og bader og finner kule pinner (favorittaktivitet). Så hjem, lage middag, spise i hagen og leke med naboene. Og til slutt et glass vin på trappa med noen som svinger innom, etter at datteren min er lagt.
- Største blemme med innkjøp du gjorde før du fikk barn? Og eventuelt etter?
Nesten alt! Herregud så mye jeg kjøpte som jeg ikke trengte. Jeg tror faktisk jeg kjøpte et sengeteppe til senga til datteren min. Det har vi aldri brukt. Jeg skal også ærlig innrømme at jeg kjøpte mye nytt, nettopp fordi jeg hadde en forestilling om at det måtte være det. Det må det absolutt ikke. Nå kjøper vi nesten aldri nytt. Vi arver og kjøper bruktklær.
- På hvilken måte husker du svangerskapet? Preppet du mye, eller tok du ting som det kom? Hva ville du gjort annerledes?
Jeg preppet nok litt. Men ikke sånn at jeg følte at det var helt i overkant. Jeg synes jo det var veldig overveldende å få barn, så jeg var ganske glad da jeg kom hjem og innså at jeg faktisk hadde både kjøpt inn bleier og gjort klart stellebord. Det jeg definitivt ville gjort annerledes er nok å kjøpe/leie/låne mer brukte ting. Jeg ble litt redd for at ting ikke skulle være bra nok. Og etter to dager hjemme, så skjønte jeg at alt vi hadde var mer enn bra nok. Vi hadde ikke trengt å bruke så mye penger på de forskjellige tingene.
- Beste og verste med fødselen og tiden etter?
Det beste med fødselen var nok da jeg skjønte at jeg hadde klart det, og at det hadde gått bra. Datteren min ble tatt med ut av rommet rett etter fødsel og det gjorde meg veldig redd. Så da de bekreftet at alt var bra, kjentes det helt utrolig fint. Det verste var at jeg følte oppriktig at jeg ikke klarte det underveis. Jeg har nok aldri følt meg så maktesløs og egentlig sjanseløs. Men så gikk det til slutt.
Den første tiden husker jeg nesten ingenting av. Annet enn små glimt her og der. Jeg var en blanding av livredd og lykkelig.
- Hva er ditt beste tips til gravide som skal gjennom alt for første gang?
Stol på deg selv! Og om det kjennes som at du ikke vet, så prøv allikevel. Vi burde google mindre, og heller stole på magefølelsen. Det skal hvert fall jeg prøve om jeg får en runde til.
- Er bærekraft viktig for deg? Hvis ja, på hvilken måte prøver du å leve et mer bærekraftig liv?
Bærekraft er veldig viktig for meg. Men jeg synes det er vanskelig. Jeg føler jeg hver eneste dag tar dårlige valg for jorda og naturen. Ofte kjennes det ut som at det ikke er noe valg. Så da prøver jeg å i hvert fall endre de rutinene og valgene jeg kan endre. Kaste mindre, brukte ting på nytt, låne av andre, kjøpe mindre.
