Julie Valsø om livet, småbarstiden, kaos, kos, tidsklemma og litt til!

I en hverdag preget av kaos, småbarnsliv og tidsklemma, har Julie Valsø funnet nøkkelen til balanse og en mer bærekraftig livsstil. Hun har en utdannelse fra Norsk Barnebokinstitutt, har nylig gitt ut boken «det ordner seg» og er en aktiv sjel på sosiale medier. Her deler hun smått og godt (og større ting) i sitt liv. Blant annet eventyret med hele familien i en "egenmekka»-bobil.

Les intervjuet med Julie hvor hun forteller om bærekraft, balanse og hvordan (det hun kaller seg selv) en «skrotnisse» kan eie mindre ting og være lykkelig med det!

 

 Fortell gjerne litt om deg selv!

Jobben min nå er å snakke om hvordan «deale med livet» i sosiale medier.

Det startet som en måte med hvordan jeg selv måtte deale med å komme ut av en fødselsdepresjon og det ble til verdens beste jobb! Jeg har også akkurat skrevet en bok, som heter «det ordner seg». Interessene mine er å stikke av på eventyr ett år i “egenmekka” bobil! Også fjellturer, lese bøker eller binge serier. Jeg spiser også hvilken som helst ost i hele verden, jo mer stinky, desto bedre!

 

Hvordan har overgangen til å bli foreldre vært for deg? Hva har vært de største utfordringene og gledene?

Jeg har nå et skolebarn og en barnehageunge på 4,5 år :) 

For meg tok det ganske lang tid å akseptere at jeg kom til å forandre meg, og endre måten jeg tenkte på ting som «måtte gjøres». De største gledene er definitivt å se verden gjennom barn sine øyne, og de er ofte gøyere å prate med enn voksne (haha), og det å oppleve fellesskapet med andre foreldre. 

 

Hva er de mest verdifulle lærdommene du har fått som forelder til småbarn?

At mye vi blir fortalt om effektivitet og hvordan ting bør gjøres, synes jeg er feil.

For eksempel at «det går over»! Vi vet jo alle sammen at små barn blir større og at denne fasen går over etter hvert, men den fungerer dårlig som overlevelsesstrategi.

Det finnes alltid noe vi kan gjøre og fikse. Derfor var det viktig for meg å se på det som maraton og ikke sprint, jeg må tillate meg selv å ha lave skuldre og hvile underveis og ikke «etterpå". Fordi, hvem vet når det er? 

 

Hvordan balanserer du arbeidsliv og familieliv? Hvilke utfordringer møter du, og hva gjør du for å skape en god balanse?

Først det å «balansere arbeidsliv og familieliv» er jo et spørsmål ofte kvinner får, fordi mange av oss fortsatt har «det tredje skiftet» hjemme og blir ofte sett på som primær omsorgsperson. Men svaret er jo - ved å innse at jeg ikke kan spre meg selv for tynt, at jeg noen ganger bare må være middelmådig og det er det beste jeg har.

100% ser annerledes ut fra dag til dag, fordi om du gir 20% en dag er det fortsatt hundre prosent fordi det var alt du hadde den dagen.

Samfunnet er ikke rigga for småbarnsforeldre, så det går ikke rundt og det er ikke deg det er noe feil med. 

 

 

Hvilke tips eller råd vil du gi andre foreldre som er i samme fase av småbarnslivet? Er det noe du skulle ønske du visste før du ble mamma?

Rådet er kanskje litt det jeg sa over? Husk at du hadde i utgangspunktet dårlig tid før du fikk barn også. Nå har du bare fått mer ansvar og ikke mer tid. Det er et passende opprør mot samfunnet som vil vi skal effektivisere. Det er lov å ta seg en hvil uten at to-do lista er gjennomført!

 

Hva er ditt favorittøyeblikk fra småbarnstiden? Finnes det noen spesielle hendelser eller situasjoner som har gjort dypt inntrykk?

Når vi hadde flyttet inn i bobilen for å reise ett år, skjønte jeg fort at det jeg syns var mest stress med småbarnsfasen var at barna måtte ting! Nå som timeplanen var åpen var det ganske harmonisk å ha barn fordi de fikk løpe rundt i trusa på stranda som egentlig er alt de vil gjøre 24 timer i døgnet!

 

Hva betyr begrepet "bærekraft" for deg, og hvorfor er det viktig i dagens samfunn?

Bærekraft for meg betyr at vi helhetlig tenker på hvordan livene våre påvirker jorda, oss selv og livene til menneskene rundt oss. Det er viktig fordi det burde være selvsagt når vi kjøper et produkt at vi ikke må lure på om de som har laget det har lidd, eller de som produserer det ikke har tenkt på miljø eller klima i det hele tatt.

 

Hvilke trinn har du tatt for å integrere bærekraftige praksiser i ditt daglige liv?

Vi bor jo i generasjonsbolig med mine foreldre og i den dealen har jeg jo også innebygd syer (mamma), som kan fikse klær! Det elsker jeg. Vi bytter på bilbruk og vi har en elsykkel med plass til barn bakpå, og bruker mye tog.

 

Hvilken rolle spiller bærekraftig forbruk i din livsstil? Hvordan tar du informerte valg når det gjelder produkter du kjøper?

Jeg bruker mye framtiden.no som har ulike lister over for eksempel hvilken kosmetikk som er mest miljøvennlig. Jeg bruker også en app som heter “dyrevennlig”. Den forteller meg hvilke produsenter som passer på dyrevelferd i produksjonen sin. “To good to go” er bra for lommeboka og jorda, så den appen bruker jeg også. 

- Men en liten sidekommentar - det burde faktisk ikke være SÅ opp til hvor mye man undersøker selv for å ta gode valg, det burde være selvsagt at bedrifter og produsenter er ansvarlige. 

 

Hvilke bærekraftige vaner prøver du å lære videre til dine barn eller unge mennesker i livet ditt?

Igjen er jeg heldig som får teste generasjonsbolig hvor mamma fikser hull i klær eller tar med barna ut i kjøkkenhagen. Jeg tror at hvis vi viser barn hva som skal til for å fikse klær eller vokse en agurk, så kommer vi tettere på hele kjeden av produksjonen til en genser eller agurk. Og det er lettere å føle på at disse tingene har verdi og ikke bare er «bruk og kast». Jeg har lært mye av å leve tettere på det selv.

 

Dette syns jeg vi bør ha mer av i barnehage og skole også!
For voksne folk vil jeg tipse om å følge med på andre som lager ting i sosiale medier. Hvor lang tid det egentlig tar å lage en veske, et par øredobber eller sko. Er vi tettere på det, kan vi bli motiverte til å ta vare på det vi har.

- Ting KAN egentlig ikke koste så lite som det gjør i dag og fortsatt være bærekraftig.

 

Tips til hvordan man kan eie mindre ting?

Det beste trikset vårt var å flytte hele familien inn på 7 kvm inn i en bil og virkelig få kjenne på hva vi trenger.

Men mitt tips er: Start med ett og ett rom! Livet er overveldende nok fra før.
Vi startet med badet, og gikk over hvilke ting vi brukte ofte der og hvilke som bare var rot og tok opp plass! Vi så også på om det var noe vi kunne erstatte der med mer miljøvennlige og bærekraftige produkter. 

Når du er fornøyd med et rom, start med neste! Og som regel trenger du ikke å eie alt utstyret i hele verden, du er jo ikke en butikk. Bruk STAS for eksempel, og lei maskiner fra Clas Ohlson eller utstyr hos Pinsj. 

 

Du er jo kjent for at en ikke skal rydde seg i hjel, men har du noen “Julies ryddetips” for de som trenger det?

Rydd unna rotet så tells det ikke. Og begynn med å rydde opp de tingene som er vondest å trampe på, f.eks. pokemonfigurer eller LEGO! Klær og bamser kan eventuelt ligge slengt her og der litt lenger.

 

Ser du noen utfordringer eller hindringer i å leve en mer bærekraftig livsstil? Hvordan håndterer du disse utfordringene?

Samfunnet gjør det mye lettere å bruke og kaste, men samtidig har mye også blitt bedre. Jeg tror det handler mer om vaner eller hindringer. Før var det kanskje lettere å være «bærekraftig» fordi du ikke bare kunne kjøpe en vannflaske om du glemte din hjemme. Tilgangen er annerledes nå.

 

Hva tror du vil være de mest avgjørende skrittene for å skape en mer bærekraftig fremtid? Hvordan kan enkeltpersoner og samfunnet som helhet bidra til disse endringene?

Vi må jobbe litt med at vi ikke er vår egen øy, kanskje? Jeg elsker når jeg ser folk bytte, låne og arve. Det blir litt som i gamledager, da min morfar byttet potetlapper han laget, mot kål fra naboen. Så klart er det mye mer kompliserte politiske tiltak som må inn, men det starter jo med oss. Tenk om alle tenkte de ikke kunne bidra med noe? Da skjer det hvert fall ingenting. 

Om hverdagen og Europaturen på 4 hjul!

Vil du fortelle litt om hva du lærte av å reise på tur med to barn i en lengre periode?

På ferie er det mye man har lyst til å gjøre, og det for en begrenset periode. Men reiser du lenge blir du nødt til å sakke tempo og ha med hverdagen. Kan man reise over en litt lengre periode, men under enklere kår, og jeg vil varmt anbefale det. Rett og slett fordi det var mer avslappende enn ferie! 

 

Hvordan kan man organisere og optimalisere tilgjengelig plass for å imøtekomme behovene til alle i familien? Har du noen praktiske tips eller triks for å maksimere plassen man har til rådighet?

Som regel trenger vi under halvparten av det vi har. Prøv å legg merke til ting du bruker daglig, og ting du egentlig aldri bruker. Kjøkkenmaskina mi f.eks. bruker jeg nesten aldri.

Det kunne jeg egentlig bare ha lånt av mine foreldre de få gangene jeg trengte det. På tur trengte vi magisk nok ikke mer enn de fire tallerkenene eller bestikket vi hadde med. OG vi hadde mindre oppvask - fordi vi ble bevisst over eget forbruk og veldig ofte kunne vi bare skylle tallerkenen litt og bruke den resten av dagen og vaske opp litt på kvelden. Mens i automatisk hverdag er det lett å kaste alt i oppvaskmaskina. Jeg vet ikke om det er et svar, men ja, kanskje komme nærmere sine egne vaner og heller innrede etter bruk, og ikke det vi tenker «bør» være sånn? 

 

Hvilken rolle spiller enkelhet og minimalisme i å skape et lykkeligere småbarnsliv med færre materielle eiendeler? Hvordan kan man redusere mengden ting og forpliktelser for å oppnå større glede og frihet?

Minimalisme og rydding er også en industri som tjener MYE penger på oss. Så det første jeg vil si er - dette er en lang prosess! Jeg er en liten skrotnisse sjæl, som elsker å samle på ting som gjør meg glad. Men jeg hadde et slags system på det året (!!) vi brukte på å redusere eiendeler før vi flyttet inn i bil. 

Det var et system, hvor jeg sorterte livet vårt i boks-systemer!

1) Bokser med ting jeg skulle selge men som jeg kunne kjøpe/leie på finn/tise som er lette å få tak i om jeg ønsket dem i livet mitt senere.  Her var feks brystpumpe, vogn, osv. jeg orka ikke ha det i kjelleren lengre og noen andre kunne få gleden av dem som trengte dem nå.

2) Bokser med ting jeg var usikker på om hadde en emosjonell verdi for meg eller ikke. Hente opp boksen igjen om noen måneder og forsøke å huske hva som var oppi. Deretter redusere helt til jeg hadde en boks som egentlig bare var en sentimental verdi.

Poenget er - ikke ha hastverk, reduser litt nå og da. 

 

Hvordan kan man finne kreative løsninger og alternativer når det gjelder leke- og oppbevaringsområder for barna? Har du noen ideer å dele?

Leker som kan brukes til flere ting er jeg fan av! Men også her kan man ikke alltid bestemme fordi barn liker jo ulike ting og jeg tenker det må få være fri flyt uten at vi voksne skal blande oss så mye.

Men innimellom tar jeg en sjekk med barna om de føler de har vokst fra noe og om vi kan gi det videre til noen andre. 

 

Hvordan kan man balansere behovet for å ha en ren og ryddig bolig (bil) med det faktum at småbarnsperioden ofte medfører mye rot og kaos?

- Ha ETT ryddig rom du kan søke tilflukt på.

- I hus var det for oss ofte doen (haha), så den var som regel ryddig.

- I bilen var det mer - vi måtte rydde hver kveld for å kunne legge oss. 

 

Hvilke aktiviteter eller opplevelser kan man engasjere seg i? Finnes det spesifikke aktiviteter eller hobbyer som kan være spesielt tilpasset mindre boarealer?

Absolutt - alt som er ute er gull, men det må ikke være organisert aktivitet - det spørs jo på alderen til barnet. På tur var det egentlig bare å sjekke hva slags aktiviteter som fantes i nærområdet. Men da vi bodde i Oslo og min far (som er pedagog) skulle passe ungen, pleide han å la ungen selv bestemme hvor de skulle gå.

Noen ganger tok de trikk, andre ganger ble det park og noen ganger kikka de bare på alle bilene, mens han bare fulgte etter. Vi overkompliserer nok aktiviteter noen ganger!

 

Hvilke fordeler kan det være ved å ha færre forpliktelser og et enklere liv som småbarnsforelder? Hvordan kan man fokusere på de viktigste tingene og redusere stresset knyttet til et hektisk liv?

At du rekker å tenke en hel tanke, var den største fordelen med turen vår, når vi plutselig halverte forpliktelsene våre.

Jeg tror det å finne ut hva som er «må - ting” og hva som bare var «jeg trodde jeg måtte - ting» , i livet kan hjelpe med å redusere forpliktelser eller finne ut om noe i hverdagen kan gjøre livet litt lettere.

Noen ting er ekte «må - ting”, mens noen ting har vi bare trodd at vi måtte eller trengte.

 

- Julie Valsø